søndag 22. april 2012

Gamle?

Kva er meir naturleg enn at ein halvvegs ufokusert barnefot i eit tre, illustrerer eit dikt om dagar som har gått? (Fann i alle fall ingen betre...) 

det veks ikkje mose på dei
ikkje har dei rynker heller
eller skjelvande stemmer

i hovudet mitt har dei fargar
er klåre og sterke
så kvifor kalla dei gamle?
Dottera mi vil ha mobil. Ho er sju år. Eg har sagt at ho kan få tidlegast når ho er ti, men ho nemner det likevel med jamne mellomrom, sidan det sjølvsagt er mange i klassen som har allereie. Sist me snakka om det rundt middagsbordet, sa eg at eg ikkje fekk mobil før til konfirmasjonen. Det var då ho presterte det. Å sei "Ja, mamma, men da va jo i GAMLE DAGA da....."!!! Hallo då, eg var konfirmant i 2000, ikkje nett det eg forbind med gamle dagar. Men må jo innsjå at den tida aldri kjem att. Uansett, eg er vel ikkje den einaste som ikkje føler at ungdomstida mi ikkje (evt. aldri) kan karakteriserast som "gamle dagar" ??

Så tenkte eg litt på dette omgrepet. Og kom til at det ikkje er noko klart definert. For det er vel ganske individuelt kva ein opplever som gamle dagar? Eg trur nok ikkje eg vil oppleva at dagar som eg sjølv har opplevd, vil kjennast "gamle". Men gjerne dagar som gjekk ei stund før eg vart til, kan koma under den definisjonen? Kva definerer de som gamle dagar? 


7 kommentarer:

  1. hm, eg føler faktisk at tida eg gjekk på barneskulen, som var på 80 tallet, er litt "gamle dager" .. Men ikkje nødvendigvis fordi det er så mange år sidan, men fordi skulen i dag oppleves veldig ansleis. F. eks at me hadde et fag som heitte Kristendom, og SFO fantes ikkje. HAr jo vore fleire skulereformar sio, så derfor kan eg godt omtale det som "i gamle dager" ;

    SvarSlett
  2. Definisjonen min på "gamle dager" har alltid vært når mine besteforeldre var små. Jeg synes det er litt morsomt at R sin definisjon er omtrent den samme, men da når hennes besteforeldre var små.
    Og den mobildiskusjonen husker jeg godt da vi hadde med R. Ikke enkelt dette:)

    Håper dere har det bra,
    god klem:)

    SvarSlett
  3. Herlig :) Det er ikke så lett det der med "gamle dager", det er så forskjellig hva man legger i det. Men for meg er gamle dager, da mine besteforeldre vokste opp. Ikke da foreldrene mine vokste opp - og såvisst ikke da jeg vokste opp!! Jeg er overbevist om at barna mine vil komme til å omtale mine glansdager da jeg var liten som "gamle dager" etterhvert...Hmrpf! Jeg kommer til å bli fornærmet som bare det ;) hehe...Lykke til med mobil-praten ;) God klem

    SvarSlett
  4. Min datter på tre år spurte om akkurat dette for litt siden; "mamma, når va gamle dager?" sammen - i enkle formuleringer - fant vi ut at det var individuelt dette, akkuart som du skriver :) hun spurte også om det var greit at hun sa gamle dager om da jeg var barn, og det fikk hun.. (hun må ha en gammel sjel, den veslevoksne ungen!!!)

    SvarSlett
  5. jeg tenker da besteforeldre var små jeg også.
    Men måtte le en dag da min sønn på 8 fant ut at storesøstrene hans faktisk var født i forrige århundre..........1990 og 1992. Forrige århundre er gamle dager for mine to yngste.

    SvarSlett
  6. Barns begrep på tid er ganske artig. Minste jenta her trodde at det levde dinosaurer når bestefar var liten, for det var jo i gamle dager. :0)

    SvarSlett
  7. Jeg må innrømme at jeg av og til snakker om "gamle dager". Til informasjon - jeg var konfirmant i 1998:) Det kjennes som en liten evighet siden. Men riktig gamle dager er den gang det var bilder i svart/hvit, der man alltid så sure ut, og gikk med høyehalsa bluser under svarte, triste kjoler. Dette er jo heller ikke så lenge siden i grunn. Men jeg liker i grunn best her og nå. Jeg våknet opp til regn på morrakvisten, og synes i grunn det var fint.

    SvarSlett